Restless legs syndrome
02.09.2002. - Hvileløse ben - syndromet. 'Doktor, hvis ikke du kan hjelpe meg, kutter jeg av meg bena. Det kjennes som om marker kryper under huden min hvis jeg ikke beveger bena. Bena mine bestemmer selv at de skal løpe, og jeg bare følger etter'.
Disse dramatiske uttalelsene stammer fra mennesker som har en forstyrrelse kalt "Restless Legs Syndrome" (RLS) - hvileløse ben - syndromet.
For dem som ikke har kjent dette på kroppen, kan det høres både rart og utrolig ut, men for en som lider av RLS er dette virkelig. Som navnet hentyder rammer forstyrrelsen først og fremst bena, men kan også ramme armene. Denne medisinske tilstanden som ofte opptrer hos friske mennesker, har ingen tilknytning til emosjonell eller psykisk lidelse.
På tross av at RLS oppleves ulikt hos den enkelte, beskriver alle den ubehagelige kriblingen som kjennes i bena når de sitter stille eller ligger stille, spesielt ved sengetid. For noen er dette også svært smertefullt, men kan ikke sammenlignes med kramper. RLS er også forskjellig fra de problemer som oppstår når blodsirkulasjonen stanser, når bena "har sovnet". Symptomene er også forskjellige fra "maur i bena" og den brennende følelsen som mennesker med diabetes kan oppleve. Smerten og den ubehagelige følelsen ved RLS oppstår oftest i tykkleggen og blir midlertidig fjernet ved uttøyning eller ved å bevege bena.
RLS oppstår i våken tilstand, men kan også innvirke på en persons mulighet for å sove. Det konstante behovet for å strekke ut eller bevege bena for å bli kvitt den ubehagelige eller smertefulle følelsen, hindrer ofte en person med RLS fra å falle i søvn. Som et reultat av dette kan vedkommende bli ekstremt trett i løpet av dagen og ute av stand til å utføre sine plikter eller delta i normale aktiviteter.
Det er ille at RLS innvirker på søvnen, men det er ikke bare trettheten som melder seg etter en hvileløs natt som er det eneste problemet på dagtid. I løpet av dagen kan RLS begrense en persons aktiviteter f.eks. ved å påvirke hvor lang tid vedkommende kan reise med fly, bil eller andre former for transport der man er nødt til å sitte stille over en viss periode. RLS kan også komme til å forstyrre personens glede over å se film eller være på konsert og kan begrense deltakelse ved forretningsmøter. Mangelen på søvn og de forstyrrelsene som rammer dagligdagse aktiviteter kan føre til depresjon eller engstelse.
HVOR VANLIG ER RLS?
Fra 5 - 10 personer pr. 100 opplever ubehag eller smerte ved RLS en eller annen gang i livet sitt. Alvorlige tilfeller av RLS, selv om dette ikke er vanlig, kan forekomme innen familier. Forstyrrelsen opptrer vanligvis hos eldre mennesker, men kan opptre både hos menn og kvinner i alle aldre. Det er vanlig at det skjer i forbindelse med gravididtet, spesielt i de siste 6 månedene av svangerskapet. I løpet av årene kan forstyrrelsen komme og gå uten en spesiell grunn.
HVA ER ÅRSAKEN TIL RLS ?
Omtrent 30% av de som har RLS har en arvelig årsak. Dette betyr at i 30 tilfeller av 100, har forstyrrelsen blitt overført enten via far eller mor til barnet. I de tilfeller der RLS oppstår p.g.a. arv, opptrer det alvorligere symptomer som det ofte er vanskelig å behandle.
Årsakene til de resterende 70% av RLS-tilfellene er ikke klarlagte. Enkelte situasjoner ser ut til å stå i sammenheng med eller kan framkalle RLS-symptomer. Dette gjelder dårlig blodsirkulasjon i bena, nerveproblemer, nyrelidelser, muskelforstyrrelser, alkoholisme og vitamin- eller mineralmangel.
Andre årsaker som kan utløse syndromet er når man begynner med eller slutter å bruke bestemte medikamenter, koffeinbruk, røyking, tretthet, ekstrem varme eller langt opphold i kulde.
HVORDAN BLIR RLS DIAGNOSTISERT?
Før legen kan foreskrive en spesiell behandling, er det viktig å gi en korrekt diagnose. RLS har såpass unike symptomer at diagnosen av denne forstyrrelsen ofte kan bli gjort på bakgrunn av pasientens beskrivelse av symptomene. Noen av de ordene som blir brukt for å beskrive symptomene, er "grøssende, kravlende, gnagende og rykkende". Disse fornemmelsene skaper en uimotståelig trang til til å bevege den kroppsdelen der dette oppstår.
Et annet tegn er at bevegelse av den gjeldende kroppsdel letter smerten eller den ubehagelige følelsen. Men, helsepersonell bør skaffe seg en fullstendig sykehistorie og utføre en grundig fysisk undersøkelse for å ekskludere andre problemer som kan bli tatt for å være RLS.
HVORDAN BEHANDLES RLS?
Det første steget i behandlingen av RLS er å avgjøre om det er andre årsaker (anemi, diabetes, lungelidelser, gikt eller bruk av antidepressive medikamenter) som utløser de ufrivillige bevegelsene. Noen ganger kan korrekte diagnoser og behandling av disse sekundære årsakene minske eller fjerne symptomene til RLS.
Likevel mener enkelte pasienter at de forstyrrende bevegelsene fortsetter selv etter at de har fått den behandlingen som skal til for å rette opp de underliggende faktorer. I disse tilfeller blir andre, ulike behandlinger utprøvd.
Hjemmebehandlinger er effektive for enkelte med RLS. Med hjemmebehandlinger menes: Varme bad, benmassasje, varmende omslag, ispakninger, aspirin eller andre smertestillende tabletter, regelmessige øvelser og avholdenhet fra koffein. Vitamin E og kalsiumtilskudd har også hjulpet noen, selv om denne virkningen av disse ikke er bevist i undersøkelser gjort for å se om stoffene kunne være effektive i behandlingen.
I de tilfeller der hjemmebehandlingene ikke hjelper, vil legene behandle RLS med medisiner utskrevet på resept. Det er mange medisiner som kan hjelpe. I og med at de ulike preparatene hjelper på ulike pasienter. er det viktig å være tålmodig i tiden mens medisinene prøves ut. Virkningen av et preparat vil avhenge av alvoret i tilstanden, pasientens andre medisinske problemer og andre medisiner som pasienten benytter.
Hjemmesideadresse:
http://www.soevnforeningen.no/
09-09-2003 - 01:32
|
|
|
Av Maragaret Ramberg, FfS:
Foreningen for Søvnsykdommer er en organisasjon for alle som har en søvnsykdom, for fagfolk, pårørende og andre interesserte.
Foreningens Formålsparagraf:
FfS er en landsomfattende, partipolitisk og religiøst uavhengig, organisasjon som skal:
Søke å favne alle som har en søvnsykdom og andre som er spesielt interessert i slike sykdommer.
Bistå, støtte og veilede de medlemmer som ønsker det.
Motivere medlemmene til engasjement i foreningens arbeid og fellesskap.
Fremme medlemmenes interesser og rettigheter i samfunnet ved sosialpolitisk påvirkning.
Arbeide for økt medisinsk forskning og undervisning innen søvnsykdommer.
Drive opplysnings- og informasjonsarbeid overfor medlemmer, helse- og trygdevesen, skoleverket, arbeidslivet, bevilgende myndigheter, media og samfunnet for øvrig.
Foreningen for Søvnsykdommer er tilsluttet FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), FS (Funksjonshemmedes Studieforbund) og ENA (European Narcolepsy Association).
Pr. 31.12.02 har foreningen 658 medlemmer og 11 fylkeslag.
Medlembladet SOMNUS utgis i 1500 eksemplarer 4 ganger årlig.
NK (Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi) i Oslo har utgitt en bok som heter NARKOLEPSI - EN VEIVISER som selges i de enkelte fylkeslag og fra foreningen sentralt.
Til dere som er innom sidene våre, har dere ting å bidra med angående søvnsykdommer - som linker, artikler osv så er vi interessert i dette. |
|
|
